I går våknet jeg opp til is på verandaen og glatte veier, tydelig at vinteren nærmer seg. Flaks for meg har jeg nå strikket meg et nytt sett med pannebånd og votter, perfekte for ruskete novembervær og kalde vinterdager som venter.
Dere fikk smugtitte på en lue i lys gråturkis farge for en tid tilbake. Denne ble liggende fordi jeg ble lei av å strikke med tykke pinner (foretrekker helst pinne nr 3 jeg) Dessuten synes jeg den ble litt stor. Lua begynte å nærme seg ferdig og jeg tenkte jeg kunne tove den lett i maskinen. Da jeg for et par uker siden tok den fram og skulle gjøre den ferdig var jeg ikke fornøyd nok så jeg rakk opp hele lua.
Jeg startet på nytt med en ny lue. Denne gangen skulle jeg strikke den etter fritt hode i perlestrikk. Det som er så fint med strikking er at veien blir til mens man går. Lua ble et pannebånd (fordi jeg ble lei litt for tidlig).
Jeg har strikket et bånd på pannebåndet som snurper det sammen på den ene siden. Det ble fin pynt når båndet er foran.
Det er også praktisk å ha båndet bak slik at pannebåndet blir litt smalere under hestehalen. Da ser det slik ut:
Jeg fant ut at jeg skulle strikke et par matchende votter ved siden av. Vottene er strikket etter fritt hode. De var veldig kjappe å strikke siden garn (Cortina) og pinner er tykke. De har en kant av perlestrikk nederst og er glattstrikket videre. Jeg har gått for en spiss tupp hvor jeg har felt fire steder.
Fornøyd med nytt vintersett!
Jeg er lei av å ha bittesmå rester igjen av garn. Jeg prøvde derfor å finne på noe lurt å lage av den lille resten som var igjen. Hele resten gikk med til denne lille lekemusa til pus:
Den er til og med fylt med garnbitene jeg klippet av da jeg festet trådene (i tillegg til litt matpapir for knitrelyd).
Svært fornøyd med å ha blitt kvitt alle rester av garnet skulle jeg putte pinnene tilbake i strikkenettet mitt. Og hva fant jeg der....?
....enda en rest med garnet! Ble visst ikke helt kvitt det likevel. ;)
-Cecilie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar