Det er noen ting man skulle ønske man var veldig god på. Jeg skulle ønske jeg var god til å sy, å kunne lage fine klær til seg selv må være gøy. For å bli god må man øve, men det er sjelden jeg tar frem symaskinen og øver. Tar jeg den fram blir det som regel noen småting som pennal, forkle, småposer osv.
I vinterferien tok jeg symaskinen fram uten noen planer. Jeg satt i lang tid og tittet gjennom alle stoffene mine, kom med ideer for deretter å forkaste dem. Jeg hadde en vag idé om at et skjørt skulle jeg vel få til hvis jeg brukte et jeg hadde i skapet som mal. Ideen ble til virkelighet, og det var jaggu meg gøy!
Stoffet er mammas gamle duk fra Marokko. Den har en pen sjøgrønn farge og et festlig batikkmønster. Jeg bestemte meg for å få brukt batikkmønsteret på en gjennomtenkt måte, og om jeg skal si det selv så ble jeg ganske fornøyd. Fikk til og med glidelåsen til å bli ganske pen. Skjørtet er litt stort i livet, men jeg turte ikke å ta det inn i tilfelle det skulle bli verre, men det henger nå på. Jeg har latt mønsteret fortsette bakover til en spiss midt bak. Skjørtet er også litt kortere foran, fordi lengden foran er mer kledelig til bena mine, samtidig som jeg liker at det har en viss lengde med tanke på å kunne bruke det på jobb.
I kveld har jeg brukt skjørtet for første gang, og det blir nok flere. Ikke ser jeg bort i fra at det blir flere skjørt heller :)
-Cecilie
Jeg syns det ble veldig fint, jeg. Grattis med ditt første (?) egen-sydde skjørt! :)
SvarSlettTakk! Det er mitt første ja:)
Slett